De siste kapitlene i «Det usynliges troner» stiller det mest grunnleggende spørsmålet en sivilisasjon kan unngå: hva setter vi øverst når vi slutter å bøye oss automatisk for vekst? Bokens
«Det usynliges troner» ender ikke med en klage. Den ender med et valg om persepsjon. I sine framtidsvendte sluttkapitler setter boken to måter å betrakte et menneske på opp mot
