I de avsluttende kapitlene av Thrones of the Invisible (De usynliges troner) hevder jeg at det vi setter aller høyest, avsløres mindre av det vi sier enn av det vi lar sluke dagene våre. Forslaget mitt der er bevisst enkelt: det dypeste målet på et liv er ikke hvor høyt et menne
På de siste sidene av Thrones of the Invisible (De usynliges troner) prøver jeg å sette navn på det jeg mener bør stå på den høyeste plassen når vi slutter å bøye oss automatisk for vekst, marked og algoritme. Jeg kaller det indre framgang holdt innenfor ytre balanse: overbevisni
Visjonen ved avslutningen av Det usynliges troner nekter å behandle det indre livet som om det svevde over den fysiske verden. Jan Verellens prinsipp om indre fremgang er knyttet til
